Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for kommunens tjenestetilbud for barn og unge.
Opplæringsloven sier at skolen skal sikre rett til likeverdig opplæring, og §9a gir den enkelte elev rett til et godt psykososialt miljø.
I barnehageloven står det at barnehager skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller.
Lov om barnevern skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Dette i tillegg til at barn og unge sikres trygge oppvekstsvilkår.
Videre sier helse- og omsorgstjenesteloven at kommuner skal ha et særlig fokus på utsatte grupper- blant annet for å forebygge sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne blant befolkningen, samt fremme sosial likhet i helse.
Lov om folkehelsearbeid regulerer videre det offentliges ansvar for å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder det å handle til barns beste. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen (folkehelseloven §5) og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, eksempelvis tiltak rettet mot oppvekst- og utdanningsforhold.
FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale om barnets rettigheter. Konvensjonen gjelder alle barn, uansett hvem de er og hvor de bor. Ingen annen konvensjon har en så stor tilslutning på verdensbasis. Statsforvalteren og kommunene skal bruke barnekonvensjonen aktivt i all saksbehandling som angår barn og unge.